Tilbake!

Så fort går to måneder, i allefall i min verden. Beklager, beklager, men det er noe med at jo lenger man venter, desto vanskeligere er det å starte igjen. Forhåpentligvis funker det nå. Her står alt bra til! Det har vært to måneder fylt opp med masse besøk, travle jobbdager og masse rart. I kveld har ting gått rolig for seg, Benjamin er så heldig å få jobbe nattevakt på hostellet, uten en krone i tilleggsbetaling, så stemninga har vært høy. Jeg har bokstavelig tatt tatt opp tråden og begynt å hekle igjen. Er i en testfase for øyeblikket, men heldige herr Affe som kan skilte med ei ny lue for vinteren :)
Her har høsten også kommet, men til nå har vi vært knallheldige med været, og har hatt flere uker sammenhengende med fint høstvær. Mamma var her en langhelg i startfasen, og brukte så mye tid som mulig utendørs. Blant annet leide vi sykkel og syklet rundt i seks timer!
Helga etter var det dags for Berlin Marathon og over 40.000 mennesker som betaler for å løpe på asfalt. En av disse som bidro til å slite litt ekstra på byens veier var min egen far. Han ankom torsdag og blinket inn høstens kanskje fineste helg! Solen stekte fra skyfri himmel både lørdag og søndag, og trærne var på sitt aller beste i sentrum, herlig! Pappa var fit for fight før løpet startet, men da jeg hoiet på han etter 38 km var det desto mer pust, pes og følgende melding som kom: "Jeg har så jævlig krampe!!!" I mål kom han, og tiden var nøyaktig den dobbelte av løpets vinner, 4.08, ikke værst!